Nuffehmor

Hun er bare en liten pike

Hva vet vel hun om kjærlighet,

Svik, hat, håp…

Hva vet vel hun om livet

Så ung og uskyldig hun virker

Ved første blikk

Så barnslig og søt når hun smiler

Men øynene er harde, kalde, avvisende

De forteller om svik, hat, voldtekt-

mishandling

Svarte-hatets- farge

Men da hun snudde seg bort

rant en tåre nedover kinnet

Et øyeblikk så jeg håp

En drøm om kjærlighet

Men så var sorgen tilbake

i de svarte øynene

ikke hat

Men en rask hånd tørket

bort tåren, drømmen

Snart var øynene like

Kalde og harde igjen

Jeg ser det i speilet…

(1987)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Utsiden føles så kald
alt du kan tenke på
er å lukke øynene
håpe det er borte
når du åpner dem
men følelsen er fortsatt der
drømmene dine kan ikke
forandres over natten
alt er gjenkjennelig
og det samme
og du er lei.
Men vi vet begge at
du vil høre latter igjen.
Jeg vet hvordan du har det
når skyggene ligger over deg.
Du lurer på meningen med livet
har mistet rettledningen
for lenge siden.
Vil starte alt fra begynnelsen
har mistet tålmodigheten
og lurer på når
tiden finner deg verdig
til en ny tjanse.
Da vil du være rede
og ikke la den gå fra deg
latter og glede
vil skyve skyggene vekk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende